torsdag 4. november 2010

favorittmøblet mitt.

I dag hadde jeg egentlig ikke tenkt å skrive her i det hele tatt.... følte liksom ikke jeg hadde noe innteressant å skrive om, faktisk revurderte hele blogg-greiene, Tenkte egentlig som så at jeg liksom ikke kom med noe lurt i det hele tatt...men så kikket jeg på innleggene mine og oppdaget at jeg faktisk har fått mange positive og hyggelige kommentarer på hva jeg skriver... hmmm??? så da, tenkte jeg at jeg kanskje skulle holde ut bittelitt til....  Lider av dårlig selvbilde med hva jeg gjør til tider serru.... ingenting er bra nok tenker jeg... Men takk til dere alle som har lagt inn kommentarer hos meg, jeg setter virkelig stor pris på de. spesielt på slike dager som dette at alt ikke er bra nok.



I dag har jeg hatt besøk av to fine jenter(jenter og jenter fru blom, vi alle er over 30 .... men vi føler jo oss som  ungjenter ennå så...) og da ble stuen klinisk ryddet for hverdagsrot, dere vet, slik som bunker med reklame/regninger/tegninger fra barna og ikke minst tøy som er vasket og som skal bli brettet forhåpentligvis i nær fremtid.... og da... når alt slikt er borte opplever jeg stuen min helt anderleses enn ellers... da synes jeg faktisk den er fin....noe jeg ellers ikke syns  ;o)) og med det ser jeg jo og mitt absolutte favoritt møbel stråle frem sin vakre glans








Denne kommoden var jeg så heldig å arve av min "fille" bestemor (hun var egentlig "bare"  tante av min far, men var elsket som en bestemor...)
Den sto i kjelleren hennes i alle barneårene mine, med ingen håp om å se dagslys igjen... men det var helt til luta møbler ble populært på 90-tallet.... da maste jeg og søsteren min om å få kommodene som sto i kjelleren (vi var jo heldige da, det var to stykker av slike der...) men.svaret var alltid NEI.... hun ville IKKE at huset vårt skulle bli innvandert av maur og andre småkryp som levde inne i de. så vi måtte bare "glemme det. Trur dere vi gjorde det?? ånei!! vi maste i fler år men svaret ble fortsatt nei....
ikke før min kjære tante Ester ( som vi kalte henne, siden hun da het Ester..) døde... da ble disse kommodene våre... og jeg er super stolt av min!! Den  har heders plassen i stuen, slik at alle kan se den i det de entrer stuen og ingen andre møbler er ved siden....

har et par andre flotte møbler og, men de skal jeg vise en annen dag... vil ikke avbryte hedersglansen til men vakre slitte kommode  :o)



med dette ønsker jeg dere en fredelig og flott natt...

2 kommentarer:

  1. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg vuderte å slutte til å beynne med, selvbildet mitt er heller ikke det beste, men jeg prøvde å se litt annerledes på det og tenkte at om ingen andre har noen intresse av det jeg driver med så kunne det jo være en minnebok ;-D Etter hvert fikk jeg noen hyggelige kommentarer og skjønte at det kansje ikke var så ille alikevel. Jeg liker bloggen din og det er jeg sikker på at mange andre vil synes også, så stå på det løsner etter hvert;-D

    Så koselig at du ville være med på Give away og jeg setter utrolig pris på de fine kommentarene dine;-)
    Ang linkingen: der du legger inn bildet legger du inn adr til den siden Give away'en er, der det står kobling. Jeg regner med at du kan klipp og lim prinsippet, hvis ikke så kan jeg gjerne hjelpe deg for det er en fin teknikk å kunne når man gjerne vil fikse og ordne litt på bloggen;-)

    Kommoden din er nydelig og jeg skjønner godt at det har blitt et yndlingsmøbel, historien bak må jo bare gjøre kjærligheten til det enda større;-D

    Klem fra Grete

    SvarSlett
  2. Forstår at kommoden er et favorittmøbel. Den er nydelig, artig historie også!
    Jeg liker å besøke bloggen din så håper at du fortsetter!
    Klem igi

    SvarSlett