Angst for å bli bitt av en orm, angst for å fly, angst for å bli skitten, angst for... ja angst for alt som er reelle ting,
men hva med angst for ingen ting.... ja absolutt ingen ting?? Angst er en en psykologisk og fysologisk tilstand. Så hva gjør man når man ikke kan sette fingeren på hva som utløser angsten, eller er det angst??? er det angst bare man får typiske symptoner som hjertebank, brystsmerter, pustevansker, kvalme og skjelvinger... eller er det normalt å ha slike reaksjoner, for ingen ting..??
Det sies at angst kan innebære en følelse av frykt, bekymring, uro og panikk, og kan oppstå uten at man skjønner hvorfor, men vanligvis utløst av ytre stress eller hendelser.
Men jeg selv føler ikke at jeg lider av frykt, bekymring, uro eller panikk, heller ikke ytre stress, mener heller ikke jeg har opplevd noe som kan gjøre så at angsten kommer.....
Så noe må det vel være, kan jo ikke få sånn ubehag av ikke noe vel??
Og hva gjør jeg for å bekjempe angsten min.....Slike spørsmål setter seg fast i hjernen min, hver gang jeg sliter med alle mine symptoner, for heldigvis er det ikke hver dag, men ofte!!
Hva gjør jeg for at dette kan slippe? Det jeg for det meste gjør er jo nesten å gjemme hodet ned i sanden for realiteten, lukker jeg øynene for det som ikke er bra, går det jo over etterhvert, og det gjør det, men problemet er jo at det kommer nesten like fort tilbake....men hva gjør jeg når jeg ikke vet hva som gir meg denne angsten....
Gå rundt å se ut som en stolt hane, med rak rygg og bare late som hjertet ikke banker fortere enn et jetfly og hardere enn et bombeslag, når jeg egentlig føler for ja som sagt stikke hodet ned i sanden som en redd struts (eller dust om man vil.). Hva vet jeg?? jeg bare går rundt her med mine følelser og jobber hardt for å slippe!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar